Tyskertøsen som ble gatas samaritan

Agnes Møller var frittalende og var ikke red for å kalle en spade for en spade. Agnes Møller Jensen var sokneprest Freddy Bergs gjest på «Helt enkelt» søndag 5. desember. Foto: Fred Isaksen 

På vei inn i Hausene. Her var rom for de utslåtte i samfunnet, og Agnes sørget for mat og godt stell 

Agnes Møller Jensen var sokneprest Freddy Bergs gjest på «Helt enkelt» søndag 5. desember. Agnes Møller Jensen var sokneprest Freddy Bergs gjest på «Helt enkelt» søndag 5. desember. Foto: Fred Isaksen 

Boka om Agnes Møller:

Nå forteller hun sin historie

Boka handler om Agnes Møller Jensen, og forteller om hvilke konsekvenser det fikk for henne at hun forelsket seg i en tysk soldat under krigen. Agnes fikk sønnen Bjørn med sin tyske kjæreste, og boka forteller hvordan kvinner som hadde hatt et forhold til tyske soldater og hadde fått barn med dem blei behandla etter krigen. Den beskriver også hvordan disse kvinnene og barna deres fortsatt lider p.g.a. det som skjedde for over 70 år siden. I denne boka trekker hun sløret litt til side, og hun gir "tyskertøsene" et ansikt. 

Vi får være med henne tilbake i tid. En tid hvor hun og "tyskerungen hennes – Bjørn Toni - ble mobbet. Det oppsiktsvekkende er at de norske mobbernes metoder, ikke sto noe tilbake for de tyske okkupantenes tidligere trakasseringer.

Tyskerjentene opplevde et Norge, som med landets ledelse i spissen – gjorde livet deres til et helvete på jord. Profilerte samfunnstopper tok i fullt alvor til orde for å sende tyskerungene, som var i alderen 1- 5 år, som "arbeidskraft" til Australia. Og i avisene figurerte hatske og aggressive leserinnlegg mot tyskerjentene og barna deres. Et lite ærerikt kapittel i norsk etterkrigshistorie. 

Senere traff hun også krigsseileren Hans Wilhelm Jensen, mannen som aldri kom med et eneste fordømmende ord, men som tvert imot satte Agnes og den lille sønnen hennes Bjørn Toni – høyest over alt på jord.

Dette er jo nærmest som et paradoks – en tyskertøs som har et barn med en tysk soldat, gifter seg med en krigsseiler. En som virkelig hadde gjort en stor innsats for å befri Norge, og kjempet mot den tyske krigsmakten. 

Samtidig hadde dette trekløveret en fellesnevner. De hørte alle med i de tre gruppene som de norske myndighetene hadde lite til overs for etter krigen, selv om de ikke hadde brutt noen norske lover. 

Agnes er en mangfoldig, men romslig kvinne. Etter alt hun har opplevd av overgrep og trakasseringer, søker hun alltid etter «mennesket bak masken». Og hun har alltid møtt de utslåtte i samfunnet med en hjelpende hånd. Hun har så visst gjort seg fortjent til den betegnelsen mange har gitt henne – «Larviks Mor Theresa». 

Der andre ikke har våget å gå, har hun - uansett tidspunkt på døgnet - kommet som en reddende engel. Agnes sin historie er dramatisk og gripende, men hun har aldri skjult sin fortid. Selv om dette har gitt henne mange besværlige problemer har hun likevel reist seg, gang etter gang, og gått videre med løftet hode. 

Hennes historie er den usminkede beretningen om en kvinne som bruker sine erfaringer fra en smertefull tid, som et redskap i nåtiden. Der andre snur ryggen til og lar likegyldigheten råde, der strekker Agnes ut en hjelpende hånd. Hun bruker en stor del av døgnet for å hjelpe dem som er utstøtt av samfunnet til å få en bedre livskvalitet. Nå forteller hun sin historie, slik hun selv opplevde den, og boka er basert på samtaler med henne. Bakgrunnsstoff er sjekket i de arkiver som er tilgjengelig, men noe lar seg av naturlige årsaker ikke dokumentere, og noe har vakt for sterke minner. 

– Jeg er ikke snill, jeg er real.

Hun er kjent som Larviks Moder Teresa som kjører moped uten hjelm. Selv sier hun at grunnen til at hun ikke vil bruke hjelm, er at hun heller vil miste livet enn å leve videre med beina ødelagt. 

Agnes er et begrep i Larvik. I 2006 fikk hun byens hederspris for innsatsen for noen av dem som sliter mest. På Hausane like ved Thor Heyerdahl Videregående skole, ligger et rødt hus som har gitt varme, mat og nattelosji for mange opp gjennom årene. 

– Det er ved å gi at man får vet du. Det skjønner ikke folk. At jeg får så mye igjen. Det er jo det som gjør oss rike. Å gjøre noe for andre. Vi er blitt mer egoistiske og tenker mest på oss selv. Det gjør oss fattigere. 

Agnes Møller Jensen gir ikke bare mat og losji. Hun snakker med folk. Med alle slags folk. – Jeg sier det rett til dem, jeg: Er det min skyld at du har det slik? Det er det jo ikke. Du må gjøre noe med det selv.

Jeg tror Gud har gitt meg den gaven å kunne hjelpe andre. Agnes legger ikke fingrene i mellom. Rett frem, ærlig og real. – Jeg sa det til en: «Jeg er ikke snill. Men jeg er real. Skjønner du?» Det er godt for folk at det blir satt krav til dem.

Agnes har jobbet fra hun var 13, nå er hun 86. Hun har vært til sjøs, og i 20 år drev hun et skomakerverksted. Det å hjelpe andre har hun alltid drevet på med. – Ikke alle i vår by har det godt nå som vi nærmer oss julehøytiden. Går det an å pusse støvet av det gamle utsagnet: «Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad». Det kan like godt være en som sliter med problemer hjemme, med psykisk helse eller noe annet. Man trenger ikke å bo på gata for å trenge ei hånd.

– Hvordan blir jula for deg Agnes? – Julaften blir som den pleier. Da er det åpent hus hos meg. Da får de god mat og litt tobakk. Men er de rusa, kan de bare glemme å komme. Slik har jula vært for Agnes i mange år. Hun sier det igjen: «Det er ved å gi at man får». Agnes forteller videre: – «Er det noen som kommer til himmelen så er det deg, Agnes», var det en som sa til meg en gang. «Er det du som bestemmer det da?», spurte jeg. 

– Vi har alle tråkka feil vet du. Men jeg tror Gud har gitt meg den gaven å kunne hjelpe andre. – Her er en gave til deg, sier hun. Hun rekker meg en kjøleskapmagnet. På den står det, malt for hånd: «Alt er mulig for Gud». – Det er jo ikke alltid så lett å få sagt det, men så kan det stå der og så kan folk lese det. Agnes får sagt det. Både med og uten ord. (Freddy Berg Menighetsblad for Nanset kirke julen 2010)

Oddvar Schjølberg: Tyskertøsen som ble gatas samaritan Utgitt 2011

Innbundet Aktive Fredsforlag, Risør