Ingen er så trygg i fare...

Høstsola, den klare luften og det åpnelandskapet gjorde et uutslettelig inntrykk på oss. Vi befant oss i syd-sverige på vei til Polen.

Aldri før hadde vi sett Skåne i en slik vakker innpakning. Det var som mesteren selv hadde vært i aksjon med sin pensel og palett. En eneste stor symfoni av høstfarger slo mot oss. I luften over oss var det et liv og røre. Den ene flokken etter den andre med flyttfugler var på vei til varmere strøk. Før isvind og kulde inntok landskapet.

Fuglene over oss hadde nå fulgt sitt instinkt og lagt ut på en ferd som vitenskapsmenn har forundret seg over i mange år – hvordan finner de fram?

Alt dette vakre sto som kontrast til nyhetene som strømmet mot oss fra aviser, radio og tv-stasjoner. Det var krig og konflikter rundt om på kloden. Vår nabo i øst – Russland – hadde i lengre tid raslet med sablene og lå i konflikt med Ukraina om flere grenseområder. (Dette utviklet seg til en stor krig da de invaderte Ukraina tidlig om morgenen 24. februar 2022)

I Skåne var trekkfuglene på vei til tryggere strøk, og det var som om Lina Sandells sang "Ingen er så trygg i fare" fikk en ny betydning.

Lina ble født - 3. oktober – i 1832 i Fröderyd prestegård. Hun fikk navnet Carolina Wilhelmina, etter broren Carl Wilhlem som døde dagen før familien flyttet til Fröderyd.

Lina var mye syk som barn, og lange tider måtte hun tilbringe i sykesengen. Hun var for svak til å gå på skolen, så faren underviste henne på kontoret i prestegården, der hun hadde sin egen krok hvor hun stelte med bøkene og leksene sine. Iblant overhørte hun samtaler mellom prosten og de som kom for sjelesorg, noe som utvilsomt satte dype spor i Lina. Hun ble fort voksen, og allerede som 13-åring ga hun ut sine første sanger. Etter hvert ble det bortimot 2.000 sanger.

Hun hadde en egen evne til å formidle tryggheten i Guds omsorg på en sterk måte. Samtidig som hun klarte å sette ord på menneskenes innerste tanker og følelser. Dette kler hun i ord som siden blir til de vakreste vers.

En sang som tilhørerne satte ekstra stor pris på var "Ingen er så trygg i fare". Det er den av hennes sanger som ble kristenfolkets absolutte eiendom og favoritt, og den er uten tvil både nordmenn og svenskers mest populære barnesang. Og hvem er det vel ikke som har blitt trøstet nettopp gjennom denne sangen, når man som liten merket redselen komme krypende.

Ifølge gammel tradisjon i hennes hjembygd i Småland - skal hun ha skrevet denne sangen en dag mens hun satt oppe i det store asketreet som sto rett utenfor vinduet i hennes vesle værelse i fløybygningen. Treet hadde navnet Yggdrasil, og det var på den tiden regnet for å være det største i Sverige.

Oppe i det veldige treet kunne man lenge etter hennes død finne rester av gamle plankestumper og trefjøler som hun hadde sittet på.

Noe av det som ga henne inspirasjon til denne sangen, var når hun i stille klare sommerkvelder, når stjernene begynte å funkle, kunne høre småfuglene kvitre i de løvrike greinene, mens de gjemte seg i sine trygge reir for natten - "i skjul bak løvet". Disse naturinntrykkene har i forfatterinnens tankeverden blandet seg med Bibelens ord om trygghet for Herrens folk. Og vi lar dette verset fra Lina Sandels velkjente sang være vår hilsen i dag:

Ingen er så trygg i fare

Som Guds lille barneskare

Langt mer trygg enn sol og stjerner 

Ingen fugl så godt han verner.