Bjørn var en allsidig kar som spilte på mange strenger, men var nok mest kjent som en ihuga journalist og TV-mann

På et jorde ved E-6 ble Bjørn lastet over i helikopteret. Sekundene var dyrebare - om han skulle overleve. (Foto Knut Haarvik)

Bjørn Gjellum var heldig. I dag er han igjen på plass i TV-studioet. Etter fem år med opptrening.

Det var en onsdag, det var 12. april og året var 2019, og det var dagen da Bjørn gikk i svart og alt ble forandret ...

Denne onsdagen tegnet til å bli en riktig så flott dag, da Bjørn Gjellum som vanlig slo på kaffetrakteren kl. 04.15 på morgenkvisten. Han følte seg frisk og uthvilt da han hentet seg en kaffekopp et kvarter senere. I treet utenfor verandadøren var fuglene allerede i gang med sin livlige morgenkonsert.

Det var som de formelig sprudlet over av livsglede. At livet til den travle journalisten noen timer senere skulle bli snudd opp ned, var det ingen som ante noe om.

Kl. 07.00 denne morgenen tok han adjø med kona Heidi, startet opp Tiguanen og satte giret i drive. Kursen ble satt utover E6, mot Moss hvor han skulle være med på et viktig møte.

Påsken sto for døren, og han ville derfor først benytte anledningen til å handle litt inn i Sverige. To timer senere var forskjellige dagligvarer og flere brett med Pepsi Max lastet inn i bilen på parkeringsplassen utenfor kjøpesenteret på Svinesund. Mens norske biler strømmet inn, kjørte Bjørn mot Moss, hvor det var innkalt til planleggingsmøte med ledere i Evangelisenteret. Han hadde forberedt seg godt siden distribusjonen av bladet Ennå er det håp, sto på sakslisten. Som redaktør av bladet hadde han egentlig hjemmekontor på fredagene, og følte det på mange måter som et press å måtte reise til Moss.

Rundt kl. 12.00 gikk møtet mot sin slutt, og helt på tampen spurte daglig leder Trond Palmgren Eriksen om Bjørn hadde noe å legge til. Det var da ting begynte å skje. Og de skjedde lynraskt. Til sin store overraskelse greide ikke Bjørn å få fram et eneste ord, det var nærmest noe uforståelig babbel som kom over leppene. Samme hvor mye han prøvde, var det umulig å løfte venstre arm. De andre oppdaget at noe var galt. Mens noen fikk lagt ham varsomt ned på noen puter, ble det ringt nødnummer 113 etter ambulanse.

Det var ikke en vanlig ambulanse som etter kort tid hentet ham, det var den nyutviklede og spesialutrustede Slagambulansen som var bemannet med anestesilege. Dermed var det mulig allerede i ambulansen å stille en rask diagnose, i samarbeid med nevrolog og radiolog, og starte behandling for hjerneslag allerede før pasienten ankom sykehuset. Journalisten var en brikke i en verdensnyhet I disse dramatiske minuttene var altså den 64 år gamle Bjørn Gjellum faktisk en aldri så liten brikke i en medisinsk verdensnyhet.

Ifølge avdelingssjef Volker Moræus Solyga ved nevrologisk avdeling ved Sykehuset Østfold, er denne spesialambulansen en revolusjon innen behandlingen av hjerneslag. Ved hjerneslag er det slik at hvert sekund teller, og hurtig behandling er av avgjørende betydning for å begrense skadeomfang og for å redde liv.

Men Bjørn var såpass dårlig at ambulansehelikopter ble rekvirert, og hentet han fra ambulansen et sted langs E-6.

For den aktive mediemannens del var dette bare første dag på en lang reise tilbake til livet. Det skulle bli både oppturer og nedturer 15 underveis, men det visste han ikke noe om på det tidspunktet.

I en av våre mange samtaler under arbeidet med manuset uttrykker Bjørn det på denne måten: – 

I denne boken kan du lese hvordan det gikk da jeg ble hentet i ambulanse i Moss. Denne ambulansen hadde spesialutstyr med seg.

Hadde ambulansen ikke hatt dette utstyret, ville jeg sannsynligvis ikke kunnet skrive disse ordene. 

Utstyret og spesiallegen som var om bord, skal ha mye av æren for at jeg lever i dag. Men la oss nå gå en del år tilbake ...