Settepoteter, hvalfangst og krig
Nansetgutten Preben Colstrup har en allsidig merittliste med i sin CV. Larviksfolk husker ham fra bedehuset hvor han var aktivt med. Senere ble han landsungdomssekretær i Indremisjonsselskapet. Han har bakgrunn som kommunikasjonsrådgiver, noe som kom godt med da han ble leder for Kristen riksradio og for barnebladet Salto. I 1998 penset han over til et nytt spor - daværende NSB hvor han fikk stillingen som informasjonssjef. Titt og ofte dukket han på nyhetssendingene i TV for å informere oss hva som skjedde når NSB ikke var «helt på skinner». Innimellom alle disse engasjementene rakk han å være både prest og predikant, og en habil billedkunstner med flere utstillinger rundt om i landet og forfatter – for å nevne noe. I en alder av 77 år er han aktuell med en ny bok, utgitt av Forlagshuset Lunde. Tittelen er Settepoteter – hvalfangst og krigshistorie.
I denne interessante og velskrevne biografien presenterer han sin far - Jens Preben Colstrup Larsen. Historien bak boka er litt spesielt. Fordi Preben jr. som ble født i 1947 vokste opp uten noen gang å få møte sin kjødelige far, som døde i en dramatisk flystyrt ved Snarøya, åtte måneder før vesle Preben ble født.
Det var en solid jobb som måtte gjøres for å finne fram til farens historie. Og det har blitt en varm kronologisk skildring av en oppvekst på 30 og 40-tallet. Selv om tidene på ulike vis er vanskelige for folk, får vi del i mange artige episoder fra fares oppvekst. Blant annet får vi høre fra konfirmasjonsundervisningen i Hedrum kirke og selve konfirmasjonsdagen.
Presten hadde blant annet snakket om settepoteter, som kan være av ulike slag, til og med halve. Men ingen halve poteter høstes. I dette ligger framtidshåpet. Settepoteter er tittel og gjennomgangstone i boka, noe forfatteren forklarer underveis.
I tjeneste for Norge
Manuset har hatt sine utfordringer
-
Det har nærmest vært som et puslespill med dypdykk i ulike arkiver.
Familiemedlemmer og nære venner har fortalt hva de husker, og
samtidig bidratt med brev, bilder og dagboknotater. Og etter hvert
kom den «fargerike historien fram i lyset, forteller Preben
Colstrup, og fortsetter:
– Faren min, Jens Preben Colstrup Larsen, ble født 1919 i Larvik. Som så mange andre unggutter fra Larvik dro han i 1934 på hvalfangst med det flytende kokeriet Lancing fra Melsom & Melsom. Han var 14 år gammel og startet som dekksgutt, nederst på rangstigen, og endte opp som matros. Under krigen utdanner han seg til telegrafist. Kameraten hans Carl Ludvig Larsen ville helst bli flyger, men dro ut som messegutt med samme skip (Senere skulle han bli kjent som Bombe-Larsen. Han ble kaptein i flyvåpenet og gjorde ikke mindre enn 38 bombetokter over Tyskland. For sin enestående innsats ble han tildelt Distinguished Cross, St. Olavs Ordenen samt krigsmedaljen)
For far skulle det bli seks år med hvalfangst. På vei tilbake fra Sørishavet i mai 1940 ble Lancing dirigert til Curacao og New Orleans for lossing, og deretter til London. Siden ble det benyttet som tankskip inntil det ble torpedert og senket av en tysk ubåt 7. april 1942.
Far hadde imidlertid gjennomgått flere radiokurser, og tjenstgjorde i 2 1/2 år som radiotelegrafist og kvartermester i marinens flyvåpen. Han var stridende på sjøfly under resten av krigen, og var stasjonert ombord først i Catalina med base i Reykjavik, senere i et Sunderlandfly med base i Skottland, på Orknøyene og Shetland, forteller Preben.
Far og mor var begge engasjert i krigen
Boka forteller primært livshistorien til forfatterens far, Jens Preben Colstrup Larsen, men omtrent halvveis i boka skrives også hans mor Agnes Marie Hestenes og hennes familie fra Bømlo inn i biografien. Dette er på mange måter interessant fordi vi nå får vite mer om de usikre forholdene i forbindelse med Englandsfarten fra Vestlandet. Folk måtte komme i sikkerhet fra nazistene, og Bømlo var en viktig brikke i flyktningtrafikken.
18-årige Agnes reiste på kort varsel, uten å ta skikkelig farvel med familien, slik flere andre også gjorde. Etter en dramatisk overfart med motorstopp på havet, nådde de omsider Shetland og Agnes kom seg videre til London. Der møtte hun Preben i Sjømannskirka, og vi får med oss fine skildringer av dette miljøet, som har betydd så mye for nordmenn i utlendighet.
En fargerik biografi
- Etter hvert som krigen utviklet seg ble faren knyttet til ledelsen av de norske troppene i England og mot slutten av krigen var han med på et par rekognoseringstokter over Norge.
Han var med i flyet som telegrafist den 8. mai 1945 da major Ronald Richard Byron Hilton kom til Oslo før de dro videre til det tyske hovedkvarteret på Lillehammer for å undertegne kapitulasjonspakten med tyskerne.
Samtidig konfiskerte de rikskommissær Josef Terbovens private fly, en Junker JU52. Det fikk tilnavnet «Tante Ju», ble bygd om til passasjerfly og satt inn i rutetrafikk. Far jobbet som radiotelegrafist for Det norske luftfartsselskap og var en av mannskapet på flyet.
Moren min hadde fått tuberkulose i England og måtte være ei tid på sanatorium, men i august kom også hun til Norge. Bryllupet sto 29. august 1945, og det var ekte øst- og vestnorsk forbrødring.
En fryktelig ulykke
22. mai 1946 var «Tante Ju» på vei til Stockholm, og ombord var 11 passasjerer og et mannskap på tre. Så skjedde det tragiske at flyet styrtet på Snarøya ved Fornebu og 13 mennesker omkom. Blant dem var far og den kjente forfatteren Ronald Fangen. Det viste seg etterpå at flyet var dårlig vedlikeholdt, og det var også mye vann i bensinen. En stor reportasje i Østlands-Posten dagen etter beskrev den fatale ulykken. På dette tidspunktet var en ny Preben i emning i mors liv.
Savnet av min far som jeg aldri lærte å kjenne, førte fram til denne boka. Jeg har lært om de store linjene i livet hans, og det er frigjørende og deilig å ha fullført dette arbeidet. Men fars historie er slutt, og boka med det, sier Preben Colstrup.
Etter å ha lest boka sitter en igjen med mange inntrykk. Vi tar del i viktige år av norsk historie, med oppgangstider og nedgangstider. Vi blir med inn i såvel hverdagsliv som kirkeliv og bedehusmiljø. Her møter vi mennesker i glede og i sorg, men som en rød tråd finner vi historien om Settepotetene. «Det gror nytt liv av det daude».
En krig har mange sider, og noen av dem kommer ikke fram før lenge etter krigens slutt, og her gir Preben Colstrup gir oss så absolutt en leseverdig bok. Vi skal ikke røpe mer av handlingen, men overlate til leseren selv får gleden av å bli med inn i en fargerik biografi. Her er godt driv, krydret med detaljrikdom fordelt på et spennende persongalleri.
Boka er utgitt av Forlagshuset Lunde