Politimannen som havnet i KZ-leir

Fars nei

Brudebilde Maria Jacobsen og Einar Bjelland 

Rolv med sine to sønner, Hans og Arne, foran hovedporten til Stutthof 

Leirens legekontor

Fra en av sovesalene i leiren

«Fars nei» er en viktig dokumentarbok om de norske politifolkene som havnet bak Hitlers piggtrådgjerder nærmere bestemt i konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen.

Aktion Polarkreis var en tysk operasjon som ble satt i verk i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Den ble igangsatt 16. august 1943, og førte til en rekke arrestasjoner av norske politifolk og offiserer.

271 politimenn ble sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof, nær Gdansk i Polen. Nazistenes håp var at nå ville de gjenstridige politifolkene «ta til vettet» og bli en del av tyskernes SS.

Men samtlige av de norske politifangene avviste ønsker og krav fra tyskerne om å verve seg til tjeneste for det tyske SS. 

Dette medførte noe hardere forhold i leiren, med kun vanlig fangekost og utkommandering til tømmerhogst. Aviser og radio ble inndratt, men pakker fra Norge var fortsatt tillatt. I den siste perioden av fangeoppholdet, da Nazi-Tyskland var i full oppløsning, ble Stutthof evakuert og de fleste fangene sendt på dødsmarsjer vestover.

De fleste nordmennene forble imidlertid i leiren til 25. april 1945, da de ble sendt hjemover.

Fire politimenn døde av sykdom under oppholdet, mens ni politimenn døde av tyfus på vei hjem til Norge, våren 1945.

Med dette som bakgrunnsteppe har Rolv Bjelland skrevet boken om sin far, Einar Bjelland som var en av de norske politimennene.

Det har blitt en svært interessant bok, bygd opp på farens og morens brev og notater. Noen av de 22 brevene faren sendte fra leiren er også tatt med som et eget vedlegg i boken. I tillegg er det også gitt plass til en oversikt over alle de norske fangene i Stutthof-leiren. Med navn, fødselsdag,fangenummer og tjenestested i 1943

Men det som gjør størst inntrykk på meg er Rolv Bjellands fortellerevne.

Han tar leseren med i familien fra før krigen og fram til faren havner i fangenskap. Deretter blir vi med inn i leiren og får et solid innblikk i fangenes dagligliv, fram til aprildagene i 1945, da evakueringen startet fra Stutthof.

Men det kom også en tid etter frigivelsen, og dette fortelles det inngående om i boken, som avrundes med Einar Bjellands liv etter krigen.

Dette er en viktig bok som gir oss verdifull kunnskap om hvordan det var å vokse opp med nærhet til en far som hadde vært fange i et av Hitlers skrekkabinett. En far som bar tunge minner med seg. 

Ofte kom disse marerittene ramlende som spøkelser ut av skapet i seine nattetimer. I løpet av sekunder var faren «tilbake» til grusomhetene i Stutthof igjen.

Boken fortjener stor oppmerksomhet, den er systematisk bygd opp med bilder, kart, tegninger og fakta, og den burde også absolutt inngå i det norske skolepensumet.

Takk til Rolv Bjelland som har delt sine personlige opplevelser med oss. Her sitter leseren igjen med mange tanker, og ikke minst refleksjoner – hvordan kan vi hindre at slike ugjerninger skal skje igjen.

Det er tid for å løfte frem den virkelige historien om fangene i Stutthof og deres skjebne etter krigen. Deres innsats bør hedres, ikke gjemmes bort, sier Rolf Bjelland.

Boken er utgitt av Slekt & Slikt Forlag og har ISBN 978-82-690745-3-6