Med Bibel og moped

Misjonsstasjonens jeep var nærmest en rullende helseklinikk, enten det var ute på et jorde, eller i en av hyttene misjonærene skulle gi behandling. 

Men ungjenta fra Løten lot seg heller ikke skremme av en stor traktor når det var jobb som måtte gjøres. 

Anna brukte moped for å ta seg innover i jungelen 

Anna mottar sin fortjenstmedalje for innsatsen hun har gjort for indianerne. Anna som alltid hadde vært en jordnær bondejente kommenterte det slik: Jeg har mottatt utmerkelsen på vegne av misjonen. Jeg har bare gjort min plikt som enhver misjonær, uttalte hun og mottok medaljen under kraftig applaus, mens TV-kameraene sørget for å sende begivenheten til hele Paraguay

Anna har fortalt, og historien er skrevet ned, lest og godkjent. Ikke lenge etter sovnet hus stille inn...  

Med bibel og moped i Paraguays jungel -Annas fargerike historie

Dette er den sterke, men befriende historien om Anne Strømsrud - ungjenta fra Løten - som dro ut i jungelen i Paraguay. På tross av motstand fra indianerne, bygde hun opp skoler og sykehus. Og hun vant indianernes tillit. 

Hun talte deres sak og klarte å få myndighetene til å gi dem landområder der de kunne bosette seg i trygghet, og bygge opp jordbruket, og dermed brødfø seg selv.

Hun slo ikke bibelen i hodet på dem, eller kom med pekefingeren, men gjennom praktisk og enkel hverdagstro viste hun hva hun sto for. Anna var en typisk pioner som hadde beina godt plantet på jorda, men hjertet i himmelen. For sin innsats mottok hun et høythengende hederstegn fra den Paraguayanske stat. Et lite utdrag av boka:

En underlig julaften Det er julaften. Året er 1982, og ute i jungelen i Paraguay, nærmere bestemt i Curuguaty sitter den norske misjonæren Anna Pauline Strømsrud. Alene – bare omgitt av indianere som egentlig ikke vil ha noe med henne å gjøre. Tvert i mot. De er skeptiske, og synes at hun er en merkelig kvinne. Noe slikt hadde de aldri opplevd tidligere. Her hadde hun bodd i et telt i nærmere seks måneder. Hun hadde et brennende ønske: Å fortelle indianerne om Jesus. Men indianerne ønsket ikke å høre et slikt budskap.

Tankene gikk tilbake til Norge og julefeiringen der hjemme, og det var ikke fritt for annet enn at en liten tåre banet seg vei nedover kinnet. Men det var hundrevis av mil hjem til det vinterlige Norge, og Anna som hadde vært ute en vinternatt før lot ikke mismotet få innpass. Nei – i stedet stellet hun til julefest for indianerne, hentet fram trekkspillet, og snart lød de norske julesangene ut i jungelnatten. Over den lille misjonæren hvelvet tropenattens stjernehimmel seg. Stjernene tittet ned på den unge frøken Strømsrud, og hun tittet tilbake på stjernene. De samme stjernene som hadde lyst opp himmelen over Betlehemsmarkene, den gang da hennes Mester og Herre ble født i fattige kår.

Nå blinket stjernene fortsatt og sendte en håpets hilsen fra ham som er alles Far. Med dette som sceneteppe, skjer det noe merkelig der ute i jungelen. 

Plutselig oppdaget Anna at barna i landsbyen kom tassende på bare føtter, sto først litt på avstand og studerte damen med det merkelige instrumentet. Men snart lo de og trampet takten. Selv om de ikke forsto noe av det Anna sang så var dette noe nytt og spennende. 

Ikke lenge etter kom de voksne, og tittet like nysgjerrige på damen som "tryllet" de vakreste toner ut av trekkspillet. I dette øyeblikket skjedde det noe fantastisk i åndens verden. Isfronten begynte å smelte, og evangeliets frø ble sådd ut. Dette var den aller beste julegaven Anna Strømsrud noensinne hadde fått. Denne julekvelden markerte det store gjennombruddet i Curuguatyprovinsen. Snart kunne hun gå i gang med det første store prosjektet – byggingen av en barneskole for 450 skoleelever. Etter hvert skulle det utvikle seg til både ungdomsskole og Paraguays første videregående skole for indianere.

I dag har skolen 150 elever. I løpet av de godt og vel 40 årene som nå har gått, så har Anna Strømsrud reist ikke mindre enn 5 kirker, flere skoler, helsestuer og Indianerhospitaler. Det er da heller ikke uten grunn at hun har fått hedersbetegnelsen "Indianernes mor".

Vårt siste møte

Manuset var ferdig skrevet, og Anna hadde lest det og godkjent det. Nå var det bare noen små justeringer som skulle gjøres. Vi dro til Løten for sammen med henne gå gjennom manuset en siste gang. 

At det var siste gangen vi skulle møtes var det ingen av oss som viste.

Anna var i godt humør, og hun gledet seg til boka skulle trykkes. Ikke fordi hun var "gjennomgangsfigur" i boka, men fordi det ble fokusert på det viktige misjonsarbeidet i Paraguay. For henne var det viktig å få fram at det var et teamarbeid som ble utført.

Med Bibel og moped i Paraguays jungel

Biografien om pionermisjonæren Anna Strømsrud Illustrert 216 sider Utgitt av IBRA Media Norge 2008 

ISBN: 978-82-997172-3-6