Korshøyden ligger ikke under noens jurisdiksjon, og folk står dermed fritt til å bygge kors som det måtte passe dem.

Her er det en spesiell atmosfære

Når man er så privilegert at man kan ferdes rundt om på det som Erik Bye betegnet som "Vår Herres klinkekule", opplever man utrolig mange spennende og sjarmerende steder. Ikke minst plasser med en unik historie. En av disse er "Kryziu Kalnas" – nord i Litauen.

Tar du av fra hovedveien som går mellom Vilnius og Riga, og kjører et par kilometer innover i terrenget dukker plutselig "Korshøyden" opp. Og hva er så denne "Korshøyden" eller "Kors for fred" som den også betegnes som?

Litauens fremste pilegrimsmål

Midt ute i Litauens bondeland, omgitt av store jorder, ligger en liten kolle som er prydet med tusener på tusener av kors.  Det hele startet, ifølge historikerne og den første skriftlige kilden, i 1850. Da var det en av stedets bønder som var dypt sønderknust over sin datter som lå for døden. I sin store fortvilelse vendte han seg til Gud med en bønn om at datteren måtte få leve. Da var det at bonden i et syn fikk beskjed om å plassere et kors på en liten kolle like i nærheten. Han så på denne tildragelsen som et tegn fra evige verden, var lydig og klatret opp på den rundt ti meter øye kollen og plasserte godt synlig et kors.

Spent tok han fatt på hjemveien. Da han nærmet seg hjemmet kom datteren ham i møte, helt frisk.

Ryktene om denne gledelige hendelsen spredte seg raskt, fra mann til mann og fra gård til gård. Først i nærområdet og ikke lenge etterpå rundt om i hele distriktet. I løpet av kort tid ble plassen sett på som et hellig sted, og kors etter kors ble satt opp. Nå var det ikke lenger en liten ubetydelig kolle, men stedet fikk navnet "Kryziu Kalnas" – Korshøyden.

Det var omtrent som begivenheten med jentas helbredelse fikk vinger og fløy ut i hele landet, og folk kom fra fjern og nær, og Korshøyden utviklet seg til Litauens fremste pilegrimsmål.

Folket kom tilbake om natten

Under den sovjetiske okkupasjonen av Litauen ble "Korshøyden" et sterkt symbol for litauernes kamp for sin selvstendighet. På tross av okkupantenes sterke ateisme, stod Litauens katolsk kirke mer og mer sterkt i folkets bevissthet.

Folket formelig strømmet til og plantet sine kors med bønn om helse for sin egen familie og frihet for fedrelandet. Og det var vel nettopp det siste ønsket som gjorde at de sovjetiske myndighetene ville sette en effektiv stopp for "korsplantingen". Den sovjetiske armeen og KGB forsøkte flere ganger å ødelegge korshøyden, jevne den med jorden og legge hindringer for mennesker å dra dit. De kjørte fram bulldosere og ryddet kollen fri for kors. Deretter ble alle korsene og krusifiksene brent. Fire ganger skjedde dette. Men hver gang kom folk tilbake i ly av nattemørket, og satte opp nye kors. Ikke lenge etter var Korshøyden igjen full av store og små kors. Militær makt klarte ikke å å slå ut den kraft som lå i folks forhold til korset.

Nå var det ikke bare Korshøyden okkupantene ville til livs, men den føyde seg inn i rekken av deres overgrep mot det religiøse Litauen. I katolske kirker ble religiøse symbol fjernet, og kirkene ble gjort om til shoppingsentre, mens i Vilnius ble den lutherske kirken bygd om til basketballbane. 

En annen kirke ble også ombygd til museum for ateisme. (Nå går det som kjent en Nemesis gjennom livet, og for noen år siden ble det åpnet et nytt museum i bydelen Nova Huta i Krakow. Og dette polske museet er faktisk Museum for kommunismens fall.) 

Korshøyden fikk også en politisk side

I 2019 fjernet en kinesisk turist et kors med henvisning til aktivister fra Hongkong. Han delte korsfjerningen i sosiale medier og proklamerte Kinas storhet.

Den litauiske utenriksministeren Linas Linkevičius fordømte handlingen og kalte den respektløs.

Fordi det er ikke tillatt å fjerne kors fra høyden. Og dette er en av grunnen til at det stadig blir flere kors.