Sverre Johan Haga 

Han ble født på en gård i Båtsta i Tananger, og var yngst av 9 søsken. Det var trange tider, og barna lærte seg tidlig at man måtte sette tæring etter næring. Det var umulig å få seg arbeid på land, men han var heldig og fikk hyre på båten M/S Samuel Bakke i januar 1940. Han var da 18 år, og kunne smykke meg med tittelen "Salonggutt".

Klikk deg inn i menyen til venstre, og les mer om Sverre Johans historie fra krigsårene. 

Erling Mangård Storemyr (Olsen) vokste opp på Gjernes ved Risør. 15 år gammel mønstret han 10. mars 1938 på som byssegutt om bord på Risørskipet M/T Credo fra J. W. Prebensens rederi.

Det ble en tid med massevis av spennende opplevelser. Ett år senere byttet han over til M/T Alar fra samme rederi, Nå var han steget i gradene og kunne bruke t

Den 9. april 1940 befant Erling seg på vei fra Gibraltar til Trinidad i Sør-Amerika. Det ble en trykket stemning om bord da melding kom om det tyske angrepet på Norge.

For Erling skulle det bli fem nervepirrende år i konvoifart til forskjellige havner i Sør-Amerika. Senere også over Atlanteren mellom England og Amerika, lastet til ripa med flybensin. KLIKK deg inn til venstre og les hele historien.

Vi ble ikke verdsatt

Reidar Konrad Tolpinrud vokste opp på et lite småbruk ved Steinsfjorden, ca.12 km fra Hønefoss. Konrad, som han kalles til daglig, var heldigere enn mange andre fordi faren hadde jobb. I tillegg kunne de livnære seg av det de dyrket på gården.

Høsten 1939 til våren 1940 jobbet Konrad i skogen, med da han var ferdig med den tildelte tømmerkvoten sto han uten jobb. Han dro til Oslo og klarte å få hyre som maskingutt på M/T Britannia fra det norsk-amerikanske selskapet Texaco. Rederiet var regnet som et av de beste og mest solide i datidens Norge, og kjent for sine svært moderne skip. Konrad var nok det som Jon Michelet betegner som Skogsmatros. Klikk deg inn til venstre og les mer.

Det er fortsatt vondt å snakke om dette

Arne Strøm ble født i Narvik 23. mars i 1922, og har i god stil passert 90-årsbøyen. Selv om han i dag nyter en rolig pensjonisttilværelse, har han et omtumlende liv bak seg.

Ikke minst i de seks årene han seilte i utenriksfart fra 1939 til 1945. Det skulle bli en periode han helst ville vært foruten. Selv i dag over 70 år senere, sliter han med de vonde minnene.

I stille nattetimer kommer de listende fram på arenaen. De kommer ubedt og når han minst venter det, men oftest hvis krigen har vært tema i noen av dagens samtaler. Og det er fortsatt vondt å rippe opp i disse dramatiske krigsdagene.

Klikk deg inn i menyen til vestre og les mer.

18-årige Kåre Aarseth dro ut som førstereisgutt med M/T Britannia 4.april 1940. Båten var eid av The Texas Company (Norway) A/S, og var regnet for å være et av de mest solide rederiene i Norge.

- Jeg entret skipet i Dublin, og fikk lugar sammen med byssegutten. Jeg jobbet som messegutt i offisersmessen, og måtte ha uniformsjakke når jeg serverte dem.

Fem dager senere var krigen et faktum. Mange av mannskapet ville gjerne hjem til Norge igjen. Noen var engstelig for familien sin, mens andre skulle hjem for å kaste ut tyskerne. Innerst inne var det nok ingen av oss som forsto hvilken velutrustet militærmakt vi sto overfor. Heller ikke hvilke lidelser vi skulle bli påført i årene framover. Klikk deg inn til venstre og les mer.

Åge William Berge

Etter Hitlers angrep på Polen i september 1939 inntrådte ganske raskt en forandring innen sjøfarten. De nøytrale nasjonene utrustet sine skip med flagg og striper på skutesidene.

I Norge ble handelsflåten delt i to etter nazistenes okkupasjon av Norge den 9.april 1940. Norske skip som kom under tysk kontroll fikk fortsette med egne rederifarger og rederiflagg på skutesiden. De handelsskipene som seilte i de alliertes tjeneste ble malt grå, lik krigsskip.

På dette tidspunktet var Åge William Berge 18 år gammel, og seilte i utenriksfart. Uten at han visste det, lå fem lange år foran ham, fylt med spenning og dramatiske hendelser. Men den trauste karen har ikke fortalt så mye om sine opplevelser – før nå. Klikk deg inn i menyen til venstre og les mer.

Helge Viktor Andresen

Helge Viktor Andresen ble født 1.mai 1921. Han vokste opp i Saltverket ved Rekkevik, rett utenfor Larvik. Med sjøen knapt et steinkast unna, kan vi trygt fastslå at han bokstavelig talt trådte sine barnesko i fjæresteinene i Rekkevikbukta. Det var en livlig skipstrafikk ut og inn av Larviksfjorden, så for den sjøfartsinteresserte unggutten var yrkesvalget tidlig klart; han skulle bli sjømann.

Helge tok en alvorsprat med foreldrene. Her skisserte han opp en framtid som sjømann, og det endte med at foreldrene ga han lov til å dra til sjøs.

- Det var nokså vanlig at ungguttene den gang dro ut så snart de var ferdig med folkeskolen. Da følte vi at vi var klare til å ta fatt på livets skole, forteller Helge i en samtale med Oddvar Schjølberg i juni 2013. Klikk deg inn til venstre og les mer.

Leif Baumann ble født i Kiby, et lite fiskevær rundt fire kilometer øst for Vadsø, den 20. oktober 1925. Her vokste han opp i sammen med 12 søsken. I årene fra 1920 og fram mot 40-tallet var det ikke enkelt å skaffe seg arbeid, og mange måtte ta til takke med noen strøjobber her og der. Faste arbeidsplasser var mangelvare og det var stor rift om disse – hvis det ble noe ledig.

- Far drev med fiske og litt jordbruk, og familien vår klarte seg greit, og vi hadde mye sunn mat. I dag er det jo så aktuelt med omega 3, og det fikk vi i bøtter og spann, forteller Leif i en samtale vi har med ham i juni 2013.

Han bosatte seg i sjøfartsbyen Sandefjord, og nøyt tilværelsen som pensjonist.

Klikk deg til venstre og les mer fra Baumanns opplevelser under krigen.

Aksel Remøe

9. mars 1942 ble skipet torpedert i full storm noen mil sørøst for Grønland. Båten begynte straks å synke. Mange i mannskapet fikk panikk, hoppet over bord og frøs i hjel. Aksel tok på lusekofte, redningsvest og gummidrakt. Men da han skulle over i livbåten, havnet han i den iskalde Atlanteren. Der mistet han bevisstheten.

– Hvor lenge jeg fløt bevisstløs rundt, vet jeg ikke, men brottsjø kom og kastet meg om bord i skipet igjen. Der våknet jeg opp uten en skramme. Livbåten lå ved siden av og ventet på meg.

En ny brottsjø kastet ham over i livbåten. 2. maskinisten, som kun var iført underbukse, frøs i hjel etter en halvtime. Senere døde tømmermannen og styrmannen, og Aksel var alene igjen.

– Så kom konvoien, som ikke fikk lov til å stoppe. Den meiet ned de som lå i vannet og ropte etter hjelp. Det var forferdelig å se. Livbåten var 5-7 meter fra å bli påkjørt. Det at den var full av vann, gjorde at den ikke rullet rundt. Jeg la meg ned og holdt meg fast. Klikk deg inn til venstre og les mer om krigsseileren Aksel Remøe.

Arvid Jensen fra hvalfangerbyen

I likhet med hundrevis av unge vestfoldinger så var det også hvalfangsten som fascinerte Arvid Jensen fra Sandefjord. Vestfoldbyene Tønsberg, Sandefjord og Larvik var viktige utgangspunkt for hvalfangst, og det var også herfra de kom - hovedtyngden av mannskapene.   I toppåret 1930-31 var nær 11 000 mann sysselsatt om bord i hvalfangstflåten.

Arvid var en av de ungdommene som seilte ut på hvalfangst, og årene som fulgte skulle bringe ham mer en nok av dramatiske opplevelser. Den 18. oktober 2013 sovnet han stille inn i hjemmet sitt, med sine nærmeste rundt seg. Men før dette rakk han å fortelle sin historie fra de årene han seilte i krigsfart. Og det er en betydningsfull historie som aldri må glemmes. Klikk deg inn til venstre og les mer om Arvids historie.