Krigsseileren fra Stallogargo

Boka om Trygve Laheim Johansen ble lansert under Trebåtfestivalen i Risør lørdag 3. august 2013 Det er en biografi, preget av dramatiske og autentiske begivenheter, men det er også en historie om en mann som på tross av sine vonde opplevelser fortsatt har glimtet i øyet. Nå går han i sitt 91. år, og nå tar han bladet fra munnen. For første gang åpner han døra på gløtt inn til sine personlige rom et sted der inne.

Han bruker ikke store ord, for hans historie er så sterk at den står på egne ben uten problem. Da han en høstdag i 1939 sto ved rekka på D/S Borgholm og så Oslo langsomt forsvinne i kjølvannet, ante han lite om hva som skulle skrives i loggboka hans i årene som lå foran ham.

Det skulle bli mer enn besøk i spennende og eksotiske havner. Det skulle også loggføres flerfoldige dramatiske og redselsfulle opplevelser, da han som førstereisgutt fikk nærkontakt med krigens sanne ansikt, og bevitnet disse redslene fra "orkesterplass".

Som et bakteppe for alt dette ligger også redselsårene da de gikk i konvoi, lastet til ripa med bensin, ammunisjon og krigsmateriell. De visste ikke noe om hva som ville skje i neste sekund.

Trygve Laheim Johansen er en av de flere tusen norske krigsseilerne som seilte med handelsflåten i utenriksfart i årene 1939 – 1945. En periode som satt dype spor i ham. Ville en torpedo ramme og blåse dem til himmels, eller ville de bli angrepet av fly?

I mange år holdt Trygve alle opplevelsene for seg selv. Ingen fikk slippe inn i disse innerste rommene i hans sjel. Men en dag åpnet han døra så vidt på gløtt, og fortalte litt til sine aller nærmeste. Siden åpnet han seg mer og mer, og han oppdaget hvor viktig det var å formidle dette også til den oppvoksende generasjon.

Han klarer ikke å slippe tak i det, og selv i dag over 67 år senere "banker" disse minnene på soveromsdøra i de stille nattetimene. I løpet av sekunder er han tilbake igjen om bord på skipene, og fortsatt fyker stålsplinter fra bombeangrepene rundt ham, bomber eksploderer og mennesker sprenges i filler. Alt er like levende som det var i krigsårene.

"Det er som bilder i et album, som jeg ikke klarer å lukke, sier han, og legger til "Jeg bærer de med meg hele tiden."

Påfallende mange av de båtene Trygve seiler med blir torpedert rett etter at han har forlatt dem. Han unnslapp døden gang etter gang.

I denne boken har jeg forsøkt å være så presis som mulig, men det er i første rekke Trygves historie jeg ønsker å formidle - slik han selv har fortalt meg den. Det er ingen som kan formidle historien bedre enn de som selv har opplevd den. Og det er nettopp det krigsseileren Trygve Laheim Johansen her gjør.

Med tillatelse fra Kjartan Rørslett i NRK tar vi med litt fra en artikkel hvor han intervjuer Trygve Laheim Johansen. Publisert 28. jan. kl. 08:24 98-åring:

– Jeg hadde englevakt som sjømann under krigen

Over 3000 sjøfolk mistet livet på norske skip under krigen, men Trygve Laheim var en av dem som klarte seg. Nå blir hans og andre krigsseileres innsats dokumentert. Trygve Johansen Laheim (98) mønstret på Fred. Olsen-skipet DS Borgholm i utenriksfart den 1. april 1940 og var til sjøs under hele krigen. – Jeg tenker ofte på dem som aldri kom hjem, sier han. Trygve Laheim (opprinnelig Johansen) er en av krigsseilerne som har fått innsatsen sin under krigen dokumentert i det nettbaserte Krigsseilerregisteret. Det har som mål å dokumentere innsatsen til hver enkelt av sjøfolkene under andre verdenskrig.

– Det er fint at dette blir gjort, sier Trygve Laheim til NRK.98-åringen vokste opp i Stallogargo ved Hammerfest i Finnmark. Han dro til sjøs som 16-åring, de første par årene i kystfart i Norge. Som 18-åring mønstret han på i utenriksfart, på Fred Olsen-skipet DS Borgholm 1. april 1940. Ville bare til fremmede land– Jeg ville ut til fremmede land, eventyrlysten til tusen. Så det var om å gjøre å komme seg så langt bort som mulig, sier Laheim.

Som mange andre ble han værende til sjøs under hele krigen. Han seilte blant annet i Den engelske kanal, til India, USA, Canada og Karibia. Og han var med på Murmansk-konvoiene.– Å seile til Murmansk i storm vinterstid var tøft, jeg husker den kalde sjøsprøyten. Og vi var hele tiden redde for tyske fly og ubåter, sier 98-åringen.Som matros på DS Idefjord var han med på flyktningkonvoien der handelsskip brakte 502 flyktninger fra Murmansk, som like før hadde blitt hentet på Sørøya i Finnmark av britiske destroyere.

Som matros på DS Idefjord var Trygve Laheim i februar 1945 med på bringe sivile fra Sørøya i Finnmark fra Murmansk til Skottland. Her blar han i boka «Krigsseileren fra Stallogargo», som handler om 98-åringens erfaringer som sjømann under krigen.– Mange ble glemt30.000 nordmenn og nesten like mange utlendinger seilte i den norske uteflåten under krigen. De norske skipene og sjøfolkene om bord ga et viktig bidrag til den allierte seieren. Men 2208 norske og 953 utenlandske sjøfolk mistet livet.– En del sjøfolk fikk det vanskelig, og mange ble rett og slett glemt etter krigen. Ved å dokumentere innsatsen og historien til hver enkelt i Krigsseilerregisteret, vil vi hedre sjøfolkene, sier historiker Simen Zernichow ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Han er faglig ansvarlig for Krigsseilerregisteret. Mange sjøfolk ble glemt etter krigen. I dette registeret prøver vi å hedre dem for innsatsen, sier Simen Zernichow, historiker og faglig ansvarlig for Krigsseilerregisteret.– Datt helt sammen

Trygve Laheim sier at han det gikk fint i mange år etter at freden kom. Han fikk jobb i et malerfirma konas onkel drev i Oslo.– Jeg jobba i tjue år før jeg datt helt sammen. Jeg kom på jobb, men før frokost klokka ni var jeg utslitt. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke orket noen ting, jeg tenkte ikke på krigen og forsto ikke hva som var galt, sier Trygve Laheim i dag.

Han sier at han nå synes han har et godt liv, selv om han savner kona, som døde for noen år siden. 98-åringen går med raske skritt i gangene på Sjømannshjemmet i Stavern. Sommerstid er han glad i å kjøre turer med bilen sin.

I programmet Norge nå, fortalte Laheim i februar om den konstante frykten han hadde til sjøs under krigen:– Hadde englevakt Selv opplevde Laheim aldri å bli torpedert. Men etterpå ble sju av de 12 skipene han hadde vært om bord på under krigen torpedert eller bombet fra fly. Dermed kjente han mange av dem som omkom, og han tenker ofte på dem.– Det var fars og mors bønner hjemme i Norge som hjalp meg gjennom det der, sier Laheim.

– Du hadde englevakt?– Ja, jeg hadde englevakt. Virkelig englevakt. Trygde Laheim er overbevist om at det var foreldrenes bønn hjemme i Norge som gjorde at han overlevde fem år til sjøs under krigen.

Aktive Fredsforlag Krigsseileren fra Stallogargo2013Krigsmatrosen. NRK Publisert 28. januar 2020.

https://www.nrk.no/.../krigsmatrosen_e72aaa8d-6ba1-4ce1