Fars fotspor i Hitlers leirer
Bilder fra Gestapo
På denne lille stasjonen ventet Arne og de andre fangene fra dødsmarsjen i juli 1944 på togtransport til Auschwitz.
I Polen møtte vi Henryka Goraj, og datteren hennes Anna Stawiarski, her i samtale med Johannes Brattli. Henryka var en liten jente den dagen fangene kom til gården, men hun husker fortsatt hvor ille det var når de ikke fikk vann.
Avisartikkelen som brakte nyheten om at både Arne og broren Johannes var omkommet i Majdanek-leiren.
Arkivene i Auschwitz var svært behjelpelige med å finne fram materiale som kunne hjelpe Johannes videre i søket etter sin far. Her fikk han for første gang se farens kartotekkort.
Arne tilbake som tidsvitne i Auschwitz. Sammen med reiseleder i Aktive Fredsreiser Gerd Solveig Schjølberg
Fars fotspor i Hitlers leirer
Historien om Arne Brattlis reise i ondskapens rike. Som ungdom kom han med i motstandsbevegelsen mot nazistene, men det gikk så galt som det kunne gå. Sammen med broren ble han arrestert og sendt til syv forskjellige konsentrasjonsleirer. Mot alle odds overlevde Arne alle de grusomme leirene, mens broren ble tatt av dage i Auschwitz.
På tross av sine smertefulle erfaringer i nazistenes helvete klarte Arne og holde hatet unna. Men han fortalte aldri noe til familien om hva han hadde opplevd, og barna satt igjen med tusenvis av spørsmål.
En dag begynte han å fortelle – bruddstykker fra krigsårene. Og han dro også ut som tidsvitne og fortalte noe av sin historie.
I denne boka drar forfatteren sammen med Arne Brattlis sønn – Johannes – ut på en reise i farens fotspor.
De besøker leirene og arkivene, men de sporer også opp mennesker i Polen som hjalp Arne og de andre fangene under dødsmarsjen til Auschwitz sommeren 1944. Underveis får Johannes svar på mange av de spørsmål han stilte seg i oppveksten.
Et lite utdrag av boka:
Hvor ble det av Johannes?
I Auschwitz opplevde jeg det verste som tenkes kan. Inntil nå hadde jeg klart å holde meg sammen med broren min, men en dag ble Johannes syk. Han hadde skrantet en tid, og det var tydelig at han var både underernært og svært medtatt. Sykdommen sto tydelig å lese i hele ansiktet hans.
Han hadde tidligere vært en ung mann i god fysisk form, og med en robust kropp, men nå sto skinnet stramt over hele kraniet hans, og han var helt innsunket i kinnene En dag i begynnelsen av oktober ble han lagt inn på Revier.
Jeg forsøkte flere ganger å komme inn på sykebrakka, men ble jaget bort hver eneste gang. Det var fryktelig å vite at broren min lå der inne, og at jeg ikke fikk besøke ham. Vi hadde holdt sammen helt til nå, og jeg vet at han trengte all den støtten jeg kunne gi ham.
Jeg fikk rede på at Johannes var satt opp på en ny transport. Det ble betegnet som "Syketransport" og jeg ville også denne gang bli med i den samme transporten. Nå ble jeg kontant avvist.
Jeg måtte bli i Auschwitz, og jeg fikk et siste glimt av Johannes da han sammen med noen andre fanger kom ut fra Blokk 19. Jeg prøvde å rope til ham, men han svarte ikke. Han bare så ned i bakken. Dette var den 15. oktober 1944. Senere kunne Arne Flakk og Torleif Olsen fortelle at de observerte Johannes litt lengre opp i leiren. (Det som er litt pussig er at min datter Kari ble født den 15. okt. 46 og at sønnen min Johannes giftet seg den 15 okt.)
Da jeg kom tilbake fra utekommandoen var Johannes vekk. Hvor han var sendt fikk jeg aldri greie på. Om de skulle til en ny leir, eller om ferden gikk rett til et av gasskamrene.
Det var den verste dagen under hele fangetiden min.
Jeg visste der og da at det var siste gang jeg hadde sett broren min, og jeg tror nok at Johannes også visste det. Men det var den fryktelige uvissheten om hva som hadde skjedd, som hele tiden rev meg som en mare.
Håpet slapp aldri helt taket i meg, og den første tiden ventet jeg å finne ham i brakka når jeg kom tilbake etter jobb. Men slik gikk det ikke, og jeg stiller meg fortsatt spørsmålet: Hvor ble det av Johannes?
Mye research før utgivelsen
Det var mye research som måtte gjøre før denne boka ble ferdig, og sammen med Arne Brattlis sønn – Johannes – ble det gjennomført en lengre reise i Polen og Tyskland. Våren og høsten 2007 dro vi sammen på en reise til de forskjellige leirene og arkivene.
Det var en berikelse for meg å gjøre denne reisen i Arnes fotspor sammen med sønnen Johannes.
Nå fikk vi den unike muligheten å komme inn leirenes arkiver, og vi besøkte stedene der det skjedde.
For meg ble det en reise inn i Ondskapens Rike, for Johannes ble det en reise i farens fotspor.
Mange av de spørsmålene han hadde stilt seg selv i seine nattetimer, fikk nå svar og han forsto hvorfor faren hadde reagert som han gjorde i enkelte situasjoner.
Nå var han selv til stede i de leirene faren hadde vært fange. Nå kunne han med egne øyne se de papirene som forelå i de forskjellige arkivene, og han fikk stille de spørsmålene han ønsket til historikere og arkivforvaltere.
Biografien om Arne Brattli Illustrert 210 sider Utgitt av Aktive Fredsforlag 2008 ISBN: 978-82-90526-77-6