Eplekarten i Ravensbrück
Peder og Martha Femtegjel sammen med barna f.v. Inger, Karin og Magnhild. Bildet er tatt ved morelltreet hjemme på gården 17. mai 1936
Magnhild ble sendt med de hvite bussene til Sverige, og her er hun sammen med noen av fangevenninnene fra Ravensbrück
Fangene fra de tyske konsentrasjonsleirene kom hjem til Norge med tog. Her blir Magnhild båret på gullstol av de andre fangene da toget ankom Moss stasjon
Magnhilds debut på NRK TV hvor hun fortalte litt om boka. Siden har hun medvirket i flere radio- og TV-program
Eplekarten
Hun var på feil sted til feil tid. Dette er historien om Magnhild Bråthen. Ungjenta var rett og slett på feil sted til feil tid, og resultatet ble katastrofalt. To år uskyldig i Hitlers fryktede kvinneleir Ravensbrück.
Her opplevde hun krigens redsler på egen kropp, og hun ble brukt som slavearbeider i tysk industri, som leide inn arbeidskraft fra konsentrasjonsleirene. Tilbake satt SS med god fortjeneste.
Over 60 år skulle det gå før hun orket å fortelle om sine opplevelser i leiren hvor døden daglig gjorde store innhogg blant forsvarsløse kvinner og barn. Boka forteller også hvor tilfeldig nazistene slo til, og hvilke konsekvenser det fikk for dem som ble rammet.
Magnhild hadde aldri tidligere vært innom noen politistasjon, hun hadde heller ikke vært utenfor Norges grenser og kunne ikke snakke annet enn norsk. Det ene øyeblikket tror hun seg trygg hjemme på gården i Våler i Østfold – i neste øyeblikk rives hun at av denne trygge tilværelsen og befinner seg i naziregimets klør.
Magnhild er en av de få gjenlevende norske "Ravensbrück-jentene", men hun fortsetter å ta med seg skoleklasser tilbake til den fryktede leiren. For å fortelle dem om menneskeverd, og hva en krig kan føre til av lidelser og menneskeforakt.
Magnhild har alltid hatt en positiv innstilling til livet – uansett hva som møter henne, og denne innstillingen hennes går som en "gjennomgangsmelodi" i boka.
Abelone var en humørspreder
- Abelone var også en av de fangene som gjorde et uslettelig inntrykk på meg, forteller Magnhild.- I likhet med meg kunne hun ikke et eneste ord tysk, og det ble en del fornøyelige episoder med henne. Alltid hadde hun en god replikk til oss, når det kanskje buttet litt imot for enkelte.
Hun var sterk både psykisk og fysisk, og med sine 60 år den eldste av oss, men hun var like sprek som en geitekilling. Hun bidro ofte med noen gamle viser, sang også sin egen spesielle "Geitelokk" for oss, og hadde nok den som sitt varemerke.
Denne visen het egentlig "Blåbukken" og var en geitelokk som Abelone som liten hadde lært av sin bestemor. Sangen hadde aldri vært nedskrevet, men vi andre lærte den også, og det var unektelig litt spesiell stemning i brakka vår når alle de norske jentene stemte opp med sangen om "Blåtopp og Jarnkrok" og alle de andre geitene.
Da flyttet vi oss i tankene vekk fra alt slitet i konsentrasjonsleiren og var tilbake i den flotte norske naturen igjen. - I alle fall for en stakket stund.
Jeg sang også i Ravensbrück, men bare i senga. Ikke ellers. Hjemme på gården hadde vi grammofon og noen plater med jodling. Disse sangene hadde jeg lært meg. Og når jeg var i ekstra godt humør hendte det at jeg jodlet for de andre jentene, så taket nesten løftet seg i brakka vår.
Vi satt ofte flere jenter sammen i køyene, og da sang vi alle de sangene vi harde lært utenat hjemme i Norge. Mange av jentene hadde vært med i Framfylkingen, og var vant til å synge derfra.
Eplekarten i Ravensbrück
Biografien om Magnhild Bråthen Illustrert 210 sider
Utgitt av Aktive Fredsforlag 2008
ISBN: 978-82-90526-83-0
Her et filmklipp med Magnhild Bråthen:. Det er laget av Fredrikstad Blad:
https://www.f-b.no/.../ble-tatt-til-fange.../s/5-59-108174
Minneord om Magnhild Bråthen som ble 91 år gammel. Hun har vært med på nesten hundre reiser tilbake til leiren for å fortelle nye generasjoner om grusomhetene hun opplevde. Hun døde 1. mars 2016.
Her er nekrologen fra Dagbladet og Fredrikstad Blad:
https://www.dagbladet.no/.../magnhild-91.../60421153
https://www.f-b.no/.../tidsvitnet-magnhild.../s/5-59-396165