Velkommen til vår hjemmeside

Sidene er oppjustert  mandag 7. oktober

 Her har du  hovedsidene, og under dem igjen ligger en rekke nye sider. Se menyen på venstre side. Der finner du også linker videre til nye sider.

"Bøker verdt å lese" Her presenteres bøker fra ulike forlag, og nyeste anmeldelse er "Settepoteter, hvalfangst og krigshistorie" - boka om  Preben Larsen fra Larvik som startet opp hvalfanger men endte opp som telegrafist i London under krigen, fortalt via hans sønn Preben Colstrup.

"Vår spanske reise". Tekst og bilder fra de årene vi bodde i Spania

"Mine bøker". Oversikt over bøkene er nå ajourført, men det legges inn litt ny info om hver enkelt bok etter hvert som de blir omtalt av leserne. "Krigsseilernes ettermæle". Disse siden er under jevnlig oppdatering. Og det samme er "Bokarrangementer".

Dagens tekst og bilde 7. oktober

Du blir ung igjen som ørnen

Bibelen en en briljant bok hvor vi hver eneste dag kan forsyne oss fritt fra et formidabelt og utømmelig skattkammer. Her er historier fra fortiden, fokus på viktige leveregler for nåtiden og trosstyrkende tekster om framtiden. Hele Bibelen vitner om en fullkommen og god skaper. Alt er skapt med hensikt, og det står en kjærlig Gud bak alt sammen. Mellom permene finner vi et anselig persongalleri, dramatikk og poesi. Her er også plass for berikende vers fra dyrenes verden. Jesus oppfordrer oss blant annet til å "Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? (Matt. 6.26)

Vi har altså noe å lære av fuglene. Også av ørnen. I Job 39.30 stilles spørmålet i en samtale mellom Job og Herren:

Er det du som byr ørnen å stige og bygge seg rede høyt oppe i fjellet? Den bor på berget og har sitt ly
på kvasse tind, i bratte nut. Derfra speider den etter mat, øynene skuer vidt omkring.

Disse versene kom veldig tett innpå livet da vi opplevde nærkontakt med noen ørner under en reise langs Finnmarkskysten. Vi var i «ørneland» og brått kom en stor ørn stupende ned slo klørne i en fisk like ved båten og steg til værs igjen, med kurs mot ørnereiret oppe i det bratte fjellet. Det hevdes at ørnen har åtte ganger skarpere syn enn det menneskelige øye, og når de jakter kan de oppnå en fart, opp mot 160 km i timen.

Det korte øyeblikket viste en fugl som oppviser både kraft og eleganse. Den ser ut til å ha full kontroll i luften, og når den tar fisk fra sjøen, gjør den det så elegant at en kan bli målløs.

Ørnen er også utrolig flink til å finne varme luftstrømmer. Da strekker de vingene ut og løftes høyere og høyere opp mot himmelen, Det sies at de uten problem kan sveve i over 3000 meters høyde. Da sprer de ut vingene og seiler elegant i alle retninger uten å bruke krefter.

I Bibelen er ørnen omtalt 25 ganger, og i Salme 103 leser vi disse oppmuntrende ordene: «Han metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen». 

Dagens tekst og bilde 6. oktober

Nåden på korset

På vei til Krakow gjorde vi en stopp i Toruń. Den sjarmerende middelalderbyen mellom Warszawa og Gdansk lå og døste i den varme vårsolen ved elven Wisla. Det er en gammel by og det er unektelig en spesiell atmosfære som preger de trange brosteinslagte gatene i gamlebyen

En har sagt at når du vandrer her så kan du formelig høre historiens vingeslag, for byen er som et kulturelt leksikon. Og det var her han vokste opp, astronomen Nikolaus Kopernikus.

Han kunne oppvise litt av en CV, for han var astronom, matematiker, jurist, økonom, strateg, lege, poet, astrolog, guvernør, administrator og soldat – for å nevne noe. Men mest kjent er han nok for å ha utformet den moderne formuleringen av det verdensbilde, hvor jorden og de andre planetene roterer rundt solen. Dette var i 1539, og en slik påstand vakte både oppmerksomhet og kritikk fra både leg og lærd. Han ble hånet og spottet, og fikk - som vi sier på godt norsk – sitt pass ettertrykkelig påskrevet Men ettertiden regner Kopernikus som solsystemets oppdager. Han var et eksempel på et menneske som tenkte selvstendig og ikke var redd for å gå imot allmen overbevisning for å spre ny kunnskap. Og midt oppi alt dette beholdt han både sin ydmykhet og bevarte sin kristne tro.

I Jakob 4.6 leser vi at Gud gir den ydmyke nåde. Da spiller det ingen rolle hva mennesker synes og mener om oss. Den overmodige eller selvkloke får Gud til motstander.

På Kopernikus' gravsten er det innhogd på latin: Jeg begjærer ikke den nåde som ble Paulus til del, heller ikke den tilgivelse Peter fant. Men jeg ber ydmykt at jeg må få den nåde som du skjenket røveren på korset.

De to røverne på korset var skyldige for sine forbrytelser. Den ene døde i sin synd, mens den andre døde i syndenes forlatelse fra sin synd.. Begge hadde i utgangspunktet et valg. Bare en den ene benyttet det. I dag gjelder det deg og meg. Se til at vi velger riktig.

Bildet: «Astronomen Kopernikus: Samtale med Gud», oljemaleri, 1872, 221 x 315 cm, Det jagellonske universitetsmuseum, Kraków. Malt av kunstneren Jan Matejko

Dagens tekst og bilde 5. oktober

Den beste versjonen

I dag har vi plass for et av Tore Bakkens fornøyelige dikt - «Den beste versjonen». Dette slagordet hører vi titt og ofte i noen av realityprogrammene på TV. Og deltakerne kaster seg hodekulls ut i mer eller mindre krevende oppgaver.

Tenk om vi alle også kunne akseptere at vi er ulike på mange måter samtidig som vi alle er puslespillbrikker som har en plass i det store bildet. Vi må være oss selv for å komme i mål.

Kanskje sammenligner vi oss med andre, og synes at de er så mye flinkere og bedre enn oss. Men tar vi et overblikk oppdager vi også at vi at våre medvandrere gjerne sliter med de samme problemene, mer eller mindre.

En av de viktigste forutsetningene for å ha det bra er å kjenne seg akseptert, noe som gjelder for alle aldersgrupper. Fra de yngste til de eldste. Ingen av oss kan være verdensmestere hver eneste dag, det blir noen skivebom iblant for oss alle sammen.

Dersom vi kunne være litt mer overbærende med hverandre ville vi helt sikkert gjøre hverdagen noe lettere for mennesker rundt oss. Vi må ta vare på hverandre også på de dårlige dagene. Da kan vi senke skuldrene. Per Fugelli formulerte det slik: «Ikke vær et 1-tall på jorden, bry deg om flokken din.»

Tore Bakken sier det på denne måten: 

Den beste versjon
Om vi seiler flott og galant slik som måka
Eller bakser frimodig og ligner på kråka
Må vi alle på turen under himmelens hvelv
Finne frem til den beste versjon av oss selv

Dagens tekst og bilde 4. oktober

Doroga Schizni – Livets vei

Det var en spesiell opplevelse å være med Rajsa ut på minnepaviljongen, noen kilometer utenfor St. Petersburgs sentrum. Hun har førstehåndskjennskap til hva krig er, og hun er en av dem som overlevde de tyske troppenes 900 dagers lange beleiring av Leningrad, som byen het den gang. Brødrasjonene var nede i 125 g pr dag, og døden gjorde sine dype innhogg. Da status ble gjort opp etter krigen anslo man at ca 900.000 mennesker døde, de fleste av sult. Og nå sto vi altså sammen med Rajsa her ved de store massegravene hvor over 400.000 mennesker i alle aldere er begravd.

Før beleiringen bodde det over to millioner mennesker i Leningrad, og en av disse var altså lille Rajsa på 6 år. Når vi møter henne forteller hun lavmælt og stille om de forferdelige tilstandene som rådet under beleiringen, og hvordan familien hennes led. Dette er dramatiske opplevelser som for all tid risset seg inn i den lille seksåringen, og en arv som med all tydelighet har merket henne for livet.

Men hun lyser opp når vi ber henne fortelle om hvordan de ble reddet. I august 1941 etablerte tyske tropper en front mot Leningrad, fra Finskebukta i vest til Ladoga i øst. På det Karelske neset lå de finske troppene og sperret effektiv mot nord.

Men ikke helt – russerne greide gjennom hele krigen å holde noen mil av Ladogasjøens sørbredd fri. Og her klarte de å få inn en del forsyninger samtidig som de klarte å evakuere mange barn og eldre. En av dem var Rajsa.

Under samtalen vi hadde med henne denne forblåste vårdagen fortalte hun at om sommeren brukte de små båter, og vinterstid kjørte det lastebilkolonner på isen. Dette holdt de på med helt til isen ble usikker. Da fjernet de bildørene, eller kjørte med åpne dører så de kunne komme seg ut i en fart, for stadig vekk ble bilkolonnene utsatt for flyangrep.

Da vi avsluttet vår samtale den dagen sa hun ettertenksomt – denne veien ble kalt Doroga Schizni – Livets vei.

Det er vel ikke mange av oss som har en slik dramatisk bakgrunn som Rajsa – som bokstavelig talt ble reddet på "Livets vei". Og det var denne veien som ble hennes redning. 

Et noe forslitt ordtak sier: "Alle veier fører til Rom". Men når det gjelder veien til himmelen – ja da er det bare en vei som fører oss dit. Og det er å gå gjennom han som sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Det er her himmelen strekker ned sine evige armer, og byr oss travle mennesker velkommen inn på livets vei.

Dagens tekst og bilde 3. oktober

Fra mitt vindu jeg ser

Det første som som møter meg når jeg ser ut av stuevinduene på morgenen er to kirketårn som reiser seg pekefingre mot himmelen, og som minner meg om at min Far i det høye ser meg også denne dagen. I Kirkeparken og rundt om i de travle bygatene beveger folk i alle aldre seg fram og tilbake. Noen skal til barnehage eller skole, mens andre haster mot jobben. Andre igjen skal en tur ned tl bakeriet for å kjøpe ferskt brød til frokosten

Mot syd er havneinnløpet og lar jeg blikket mitt følge skipsleia utover fjorden oppdager jeg langt der ute horisonten, hvor hav og himmel smelter sammen. Himmelen strekker sine evige armer ned og møter havet. Selv kan jeg altså sitte i femte etasje og reflektere litt over livet.

I nærområdet vårt er det boliger, småhus og blokker – bebodd av mennesker i alle aldersgrupper, fra ulike nasjoner, kulturer og med ulike meninger både politisk og åndelig. Noen bor alene og føler seg ensomme. Det finnes også mennesker rundt oss som kommer fra land med krig. De har søkt ly i vårt nabolag. Hvordan tar vi mot dem? Bibelen forteller oss faktisk litt om det også: Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. (Lukas 6:31)

Mange av menneskene rundt oss har lengsler som vi ikke vet om, mange har lyst til å bli sett, mens andre igjen ville sette pris på et smil eller en liten hilsen når vi går forbi dem på fortauet

Det finnes dem som slår Bibelen omtrent i hodet på folk og følger opp med en skikkelig tordentale, og skremmer vekk både «folk og fe». Men vi har egentlig fått en finn oppskrift:

«Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.»

Mange tenker kanskje ikke over det, men det er en viktig oppgave å få være med å sende opp en bønn for de menneskene vi har rundt oss.

En dag uten en venn er som en krukke - uten en eneste dråpe honning igjen.» (Ole Brumm)

Dagens tekst og bilde 2. oktober

Soloppgang i oktober

I dag tar vi med oss noen betraktninger som Marit Gaustad gjorde seg en tidlig oktobermorgen:

Eg syns det er heilt luksus å vere langs vegen på tur, grytidleg om morgonen. Innrømmer det så gjerne, eg er ingen morgonfugl.
Men erfaringane mine har lært meg at å stå opp med sola og reise over fjellet og langs romsdalens fjord og fjell, kan gi gode opplevingar. Så eg fyller termosen med morgonkaffi, og legg kameraet klart i forsetet.
Og plutseleg ser eg dette synet, i går morgon. Eit glødande raudt fjell. Eg måtte stoppe. Måtte ut. Venta til trailerane hadde susa forbi, og let det vakre synet fylle heile meg.Eg veit jo at dette fjellet ikkje er raudt
Det er oftast kvitt, for vinteren er lang, men det er også grønt, og grått og brunt
Morgonsola er raud. Knallraud. Og sterk nok til å omskape fjellet, legge det under seg, så å seie, farge det suverent i sin farge-
Og eg tenker på Gud som skaper alt så uendeleg vakkert
Og eg tenker at Han også kan omskape oss til glødande menneske, om Han berre får skine på oss "Bli lys, og det blei lys" 

(Tekst og bilde Marit Gaustad)

Dagens tekst og bilde 1. oktober

Høsten har kommet og sommeren har offisielt tatt farvel. Det skjer i det døgnet i september hvert år når dag og natt er like lange. I år var det 22. september.

Motsatsen finner vi et halvår før og etter, nemlig vårjevndøgn. Neste astronomiske hjørnestein i året er vintersolverv 21. desember, da vi igjen vil gå mot lysere tider.

Det er dem som synes det er tungt når høsten kommer for jeg vet de at da vet de snart er vinter, og det er ikke så lenge. til vi vil kjenne vinterens første snøfnugg på nakken.

Men la oss holde litt igjen - høsten kan absolutt være flott med de vakre fargene, det spesielle lyset, en høy himmel og klar luft,

Mørke kvelder har også sin egen sjarme med lys, en god kopp te og ei bok å slappe av med. Andre igjen synes en perfekt høstkveld er sitte i sofaen med et håndarbeid og gjerne tulle seg inn i et varmt teppe.

Det er høst.
Sommeren er forbi,
den forsvant like så hurtig som den kom;
akk hvor den gikk hurtig. 

Knut Hamsun 

Hverdagstanker

Under denne vignetten blir det lagt ut forskjellige små hverdags-betraktninger, dikt, anekdoter etc. Intensjonen er at det skal bli noe for en hver smak.  De nyeste artiklene legges på toppen, før det  etter hvert flyttes nedover på siden, og deretter fjernet. 

Antall besøkende:

Kontakt:

3211 Sandefjord
oddvar.rojales@gmail.com
(+47) 4165 2265